Langtur til Vestlandet pinsen 2019

Etter fjorårets knallsuksess med langtur i pinsen var det et krav om at dette måtte bli tradisjon. Derfor dro vi nok en gang over fjellet til Vestlandet. Været i år var det som (u)populært kalles vestlandsvær, men stemningen var som vanlig god, og det var stor enighet om at det finnes ikke dårlig vær. Når det er sagt, hadde vi også sol og mange mil på tørre veier.

Det var ikke bare dårlig vær

Et pent knippe på 7 sykler møttes på Sollihøgda. Derfra fant vi noen fine omveier til Hallingporten Kro ved Gulsvik. Kun et lite stopp først på Sokna hvor vi havnet bak et buss-lass kinesere i kaffekøen, og våre venner kinesarane er kaffetørste så det blei ikke mye kaffe på oss. Vel framme på Ranten blei vi møtt av Per og Lars. Per kom fra Risør og hadde hatt mye regn, men var i ferd med å tørke. Lars kom fra hytta si i nærheten. Resten av gjengen ankom utover kvelden, og etter hvert var vi alle samlet til felles middag. Som vanlig stor stemning; det var jo tross alt flere uker siden forrige tur. Ruta for oss som kom fra Sollihøgda finner du her.

Det er ikke til å legge skjul på at de fleste medlemmene bor på Østlandet, og derfor var det ekstra hyggelig at vi på denne turen fikk med oss en representant fra Vestlandet. Finn Werner fra Bømlo var et hyggelig bekjentskap. Han hadde kommet over fjellet for å møte oss i Hallingdal. Da jeg nevne at vi dagen etter skulle kjøre samme vei tilbake kom et flott svar (leses på klingende vestlandsk) ;” det blir jo ikke samme vei Jan, alle svingene går jo motsatt”. Og med det var hans opptaksprøve bestått med resultatet; perfekt match med resten av gruppa.
Lørdag over Hardangerbrua

Yr mente vi burde stå opp tidlig på lørdag, og at vi da kunne få noen timer på tørre veier hvis vi dro etter frokost. Yr hadde rett. Nesten tørt til Halne Fjellstugu hvor vi hadde bestilt lunsj, noe som viste seg å være et klokt valg. God mat og hyggelig betjening, noe som synes å følge etter oss over land og fylkesgrenser. Turen videre gikk over resten av Hardangervidda, forbi Vøringsfossen, ned til Eidfjord og ut Sørfjorden. Vårt tidligere omtalte medlem fra Bømlo er jo kjent i trakten, og kom med forslag om at vi skulle teste den nye Hardangerbrua. Vi skulle i utgangspunktet ikke krysse fjorden, men Finn Werner fortalte at det kosta 300 kroner tur/retur med bil, gratis for mc. Han mente at en 3-4 turer over ville finansiere store deler av helga. Disse betraktningene medførte at han umiddelbart ble økonomisk ansvarlig i HRCN.

Ruta for lørdag finner du her.

Hardanger Hotell Odda var kveldens overnatting. En rask (varm) dusj før samling i hotellbaren med et lite glass. Vi sier som vår venn regnet; det er alltid en dråpe igjen. Middag på Smelthuset og stemningen var som vanlig god.

Haukeli Gjestehus, ett av våre favorittsteder.

Søndagsruten for tøffingene

Søndag var dagen det skulle regne kraftig, og dessverre leverte YR til punkt og prikke denne dagen. Det ble derfor skissert to ruter til neste overnatting på Haukelifjell. De som synes våte svingete veier på Vestlandet er oppskrytt kunne ta den korte veien, RV 13 og E134 til Haukeli. Omtrent halvparten av følge valgte kort rute. Tøffingene blei med undertegnede under Folgefonna og FV 551 og RV 48 forbi Rosendal til Utåker/Skånevik. Derfra E 134 til Røldal og Haukelifjell Gjestehus, som var kveldens overnatting.

Ruta for søndag og tøffingene finner du her.

Kos i peisestua
Litt våte og kalde, men stor enighet om at dette er fint.
Man blir litt norsk av slike motiver.
Stor enighet om at Honda er best.

Rørende mottagelse da vi ankom. Skulle tro det var uker siden sist, og ikke timer. Hyggelig samling i peisestua før kveldens buffet, og dette ble nok en gang en fin kveld.

Søndag var sola tilbake, og siden vi bor spredt ut over Sør- Norge gikk hjemturen i ulike grupper. Hjemme igjen med en del våte klær, men enda flere gode minner tikka det inn hyggelige meldinger om at alle hadde kommet vel hjem.

Takk til alle som var med og gjorde dette til nok en flott tur!

Neste tur går til Beitostølen 2.-4. august.

Jan.