Da Julie Luneborg innså at sommerferien 2020 ble Norgesferie, kjøpte hun seg en splitter ny Vespa og bestemte seg for å oppleve landet fra scootersetet.
– I fjor sommer var jeg på Norgesferie for første gang. Da reiste jeg kollektivt og innså at jeg ikke kom meg til de små stedene. Jeg fikk ikke klatret i fjell eller gått turer, men kunne bare reise fra by til by. Da alle i år ble tvunget til Norgesferie tenkte jeg først: å nei, skal jeg gjøre det én gang til?
Julie Luneborg har reist mye i sitt liv. Tidligere drev hun reisemagasinet Vagabond, men det er først de siste par årene hun har reist rundt i eget land. Uten bilsertifikat fryktet hun at nok en Norgesferie kunne bli tung. Helt til hun kom på mopedsertifikatet hun tok som 16-åring.
– Jeg bestemte meg for å kjøpe en fin, grønn Vespa hos Oslo Scooter Central. De var først svært skeptiske til planene mine og mente en så lang reise ikke var en spesielt god idé. Men jeg klarte å overbevise nok til at de på slutten var enda mer gira på dette enn meg. Jeg har hele tiden vært helt sikker på at dette går fint.
En fullastet Vespa og uforglemmelige naturopplevelser
I skrivende stund er Julie i Bodø og har lagt bak seg 1700 km helt uten problemer. Nye Vespa-scootere må ha service etter 1000 km, og den ble gjennomført i Namsos. Med dekkskum og en ekstra liter bensin i bagasjen er hun forberedt dersom noe skulle skje.
– Jeg har jo med mye bagasje, telt og kokeutstyr, så jeg er nok litt tungt lastet for en Vespa. Men det går fint, og jeg merker det bare i bakkene. Da er farten mellom 25 og 31 km/t.
Julie startet i Oslo 1. juli. Etter 10 dager var hun i Træna der hun lot scooteren hvile mens hun øyhoppet.
– Da jeg kom opp til Beitostølen og kjørte over Valdresflya dag 2 følte jeg virkelig at jeg var på tur. Det var spektakulært. Gjennom Trøndelag kjørte jeg i mye skog før jeg traff havet og kjørte videre langs Kystriksveien etter Namsos mot Brønnøysund. Her er det kjempefint. Det er morsomt med alle fergene. Og jeg lærte raskt at som tohjuling behøver jeg ikke så i kø. Fergene vil gjerne ha meg først inn så de kan plassere meg der biler ikke får plass og eventuelt stroppe fast scooteren.
Se bildene fra en Vespa på tur gjennom Norge i midnattsol, vær og vind
I år er det nordmenn som dominerer i ferie-Norge. Hvordan ser det ut på veiene?
– Det er først nå jeg har sett to tyske biler. Det er kun nordmenn og ekstremt mange bobiler. Nå ut i august roer det seg sikkert litt ned. Jeg merker samtidig at det fort blir høst her oppe. Det har allerede begynt å bli mørkt.
Hun gjør det hun kan for å unngå E6, men det er ikke alltid Google Maps er helt til å stole på. Dermed har hun også fått testet hvordan en Vespa takler offroadkjøring.
– Jeg merker at jo større en vei er, jo saktere går jeg. Da føler jeg meg liten. Når Google Maps foreslår alternative ruter, har jeg havnet på småveier som enkelte steder har vært en gammel traktorvei som igjen er blitt tursti. Jeg forserer bekker, stein og grus, og det går helt fint det også.
Det som har overrasket Julie litt er hvor kaldt det er. Årets sommervær har vel heller ikke vært det beste.
– I slutten av juni var det sommerkjolevær i Oslo, men det har regnet mye på veien. Jeg har til tider hatt på meg alle klærne jeg har med meg. Over Dovre høljregnet det, og det var uaktuelt å sove i telt. Bare minutter etter at jeg parkerte på Kongsvold Fjellstue startet det å snø. Heldigvis gikk det over til regn dagen etter.
De aller fleste bruker scooteren til og fra jobb, cafe, studiested eller trening. Hvordan er det egentlig å sitte på en Vespa time etter time?
– Det går egentlig veldig bra. Scooteren har taklet kjøringen selv om den er laget for korte turer. Jeg passer på at både den og jeg får en pause hver 2. time. Vespaen får en hvil, jeg får en kaffe. Den har etterhvert fått en personlighet, og den trenger hvile.
Uansett hvor Julie stopper får hun mye oppmerksomhet for sin fullastede Vespa.
– Jeg blir kjent med folk på en annen måte. Nordmenn er ikke så sosiale på tur, så det er morsomt å komme i snakk med andre. Folk synes jeg er litt sprø. De synes ideen er morsom, men de færreste kunne nok tenke seg å gjøre det samme.
Julie regner med at hun er i Senja i slutten av uke 33. Hun har ikke helt bestemt seg for hvordan hjemreisen til Oslo blir ennå. Én mulighet er å ta en av rutebåtene til Hurtigruta nedover.
