På Hornsjø ble alle behov hensyntatt.
Supre boforhold, god mat, hyggelig betjening og ikke minst trivelige mc-førere.
Som reiseleder mottok jeg ønsker om variert underlag for helgas turer. Det blei derfor bestemt tidlig at her måtte vi splittes: de som ønsket asfalterte veier (også kjent som helt ferdige veier), og de som ønsket grusalternativer (også kjent som Halvfabrikat).
Asfaltfolket i Prøysens rike
På fredag ble gruppene splitta på Sand i Nord-Odal, og Lars G. tok på seg gleden av å guide asfaltfolket. Her kommer hans skildring fra to dager på ferdig vei i Innland fylke;
Vår første dag gikk i Prøysens rike. Lønsj i Tingnes på Nes ved Helgøya. Derfra «seila vi på (ved) Mjøsa» via gamle E6, forbi Bersseng (Bergseng) og Brøttumsbakka mens vi nynna på Prøysens vise om nettopp disse stedene. I Søre Ål ble det bunkret drivstoff i ymse utgaver før kursen ble satt mot Nordseter og Hornsjø.
Lørdag i 29 grader
Etter frokost og noen kaffekopper startet vi på den ca 230 km turen. Været var strålende og stemningen på topp. Åtte forventningsfulle var ikledd sikkerhetsutstyr og ingenting mer. Vi tok oss ned til dalstasjonen i Hafjell alpinanlegg, krysset E6 og Lågen og fant fram til Fv 319 som vi fulgte omtrent til Tretten. Derfra kjørte vi Fv 254 gjennom Musdalen. Vi så for øvrig ikke en eneste mus, kun vakker natur og fornøyde mc-kjørere. Videre til Segalstad Bru i Gausdal. Derfra fikk vi fine 38 km til Skåbu. Nydelig traktament i form av formiddagsmat hos Rødhette og Ulven. Gode og mette satt vi kurs for Vinstra på Fv 255. I Vinstra var det på tide med fuel igjen. 29 grader pluss så vi tok noen high-fives for at vi ikke kjørte med mer enn helt nødvendig mengde tøy. Etter Vinstra fulgte vi Lågens østside til avkjøringen til Kvitfjell, for så å følge Vestsideveien og Fv 319 til Lillehammer.
Så bar det til fjells igjen. Deilig med frisk fjelluft på Hornsjø’s 883 moh.
Og her kommer et lite reisebrev fra oss på halvfabrikat
Vi var en såpass stor gruppe. og med varierende erfaring valgte vi å dele oss ytterligere. Erik og Lars S tok ansvar for de med mest erfaring, mens undertegnede kjørte med de som også ville nyte den vakre naturen. Og vakkert var det virkelig. Birkebeinerveien i strålende sol og 24 grader er bare magisk!
Ned i Østerdalen, 247 meter på RV 3 og så opp Imsdalen. Dette er noe av det beste vi som liker grus kan oppleve. Kort innom Friisvegen, for så å ta Vinjevegen ned til Koppang. Lunsj på Koppang hotell.
Etter å ha fylt oss opp kjørte vi sørover. Ikke RV3, ikke gamle kongevei, men en fin liten grusvei som går på høydedraget øst for Glomma. Etter 3-4 mil kom vi til Evenstad i Østerdalen. Dagen ble avslutta med Birkebeinerveien og en liten svingom rundt Mellsjøen tilbake til Hornsjø Hotell. En stor takk til Ole Tore, som er lokalkjent og tok oss med på den siste runden her oppe på fjellet. Lørdagens grustur blei på 22 mil.
Overnattingsstedet vi hadde valgt denne gang fortjener å nevnes særskilt.
Her er prisene greie, maten god, og betjeningen er veldig mc-vennlige.
Det sosiale samværet var også denne gangen helt upåklagelig. (Æren for dette tilskriver vi oss selv). Vi er stolte av hva vi får til i så henseende! Når været og veiene i tillegg viste seg fra sin beste side var det flere som mente at dette var en av våre beste turer. Det sier endel da dette var vår tur nr 42.
Søndag rant med samme flotte været.
Som vanlig kommer vi fra ulike deler av landet, og avreisen fant sted gruppevis utover formiddagen. Tradisjonen tro tikka det inn hyggelige meldinger utover kvelden om at alle var kommet vel hjem.
Takk til alle som var med og sørget for at dette blei så vellykka.
Ikke lenge til årets «bonustur»; 12-13 september drar vi til Spåtind. Fortsatt ledige plasser – bli med da vel!
Jan
