Svein-Egil Laukelid, alias Egil Ride, legger bak seg 1300 km i måneden. Året rundt.
– Det begynte da jeg var 16, på moped. Den gang var jeg nok mer drevet av hormoner, og besøk til ungdomskjæresten trumfet vett og forstand til å forstå føret. Så gikk det noen før jeg tok MC-lappen for 14 år siden. Siden har jeg kjørt året rundt.
Svein-Egil kjører i dag en 1996-modell Honda Transalp 600.
– Da jeg kjøpte sykkelen i 2019 skulle dette bli vintersykkelen. Men så fikk jeg mer og mer glede av å kjøre utenfor motorveien, og plutselig ble det en helårssykkel.
Har det alltid vært Honda?
– Nei, dette er den første. I 2015 lånte jeg min fars Gold Wing og kjørte den gjennom Danmark og Sverige. Da hadde jeg ertet ham i mange år for å kjøre stressless på hjul. Men jeg oppdaget at det var en veldig god turmaskin og en komfortabel sykkel. I 2019 lånte jeg en Honda CBR 1100XX på tur til Assen i Nederland. Denne var en R-sykkel, kamuflert som tursykkel. Det er mye kvalitet og driftssikkerhet i Honda. Sykkelen krever lite oppmerksomhet så lenge jeg følger service og tar vare på sykkelen.
Hva slags kjøring blir det mest av?
– Det som drar flest kilometer er pendling Drammen-Oslo. Siden jeg kjøpte Hondaen er det blitt mer eller mindre 1300 km i måneden. Er det ordentlig grisevær, må jeg ta en risikovurdering. Men når alternativet er bilkø eller togforsinkelser, blir det stort sett motorsykkel.
– Så blir det en del mindre rekreasjonsturer, dagsturer og ettermiddagsturer. Jeg liker å kjøre til nye steder og finne nye grusveier. Jeg har kjørt nedover til Nederland og Tyskland og skulle gjerne vært lenger, men det jeg sikter mest mot nå er Island. Vi får se hvordan det blir til våren med både økonomi og restriksjoner.
Du liker deg best utenfor motorveien?
– Kombinasjonen motorsykkel og naturopplevelser er helt fantastisk. Jeg har ikke hatt så mange langturer i år, bare et par to-dagersturer. En kompistur gikk til området ved Rjukan og tilbake over Veggelifjell. Den andre turen tok jeg alene rundt i Vest-Telemark. Da klarte jeg å holde meg stort sett utenfor hovedveiene og fikk noen fantastiske naturopplevelser.
De fleste motorsyklister pakker bort sykkelen når høst blir til vinter. Svein-Egil trosser både kulde og glatte veier.
Vinterkjøring – her ønsker vi gjerne noen tips. Skal vi starte med dekkene?
– Ja, det er et brennhett tema. Det er mange preferanser og meninger om dekk. Jeg er veldig glad i knastedekk med pigger. Det fungerer bra for meg om min kjøring. Alternativet er piggfritt som jeg også har testet på en annen sykkel. Det fungerer supert for by- og motorveikjøring. Men skal du litt utenfor hovedveiene anbefaler jeg pigg.
Hva med vedlikehold?
– Jeg har ikke mulighet til å vaske sykkelen hver dag fordi den står i en kald garasje. Så før vintersesongen smører jeg alle elektriske kontakter med elektrofett. Hele sykkelen sprayes med rustbeskyttelse i alle kriker og kroker så man skaper en barriere. Man kommer ikke unna at vinteren sliter, saltet kommer inn på steder man ikke trodde var mulig, og det er utfordrende. Jeg har i tillegg laget noen ekstra deksler i glassfiber som beskytter bakdemper og batteriet og begrenser sprut fra framhjulet inn på motoren.
– Har du mulighet til å vaske sykkelen i løpet av vinteren, bør du spraye over et nytt lag rustbeskyttelse. Bare pass på minusgradene så det ikke fryser.
– Ull er gull
Når det kommer til klær sverger Svein-Egil til ull.
– Ull holder deg varm selv om du blir våt, og under MC-dressen anbefaler jeg absolutt ull. Hvor mye du kler på deg, må du vurdere selv basert på hvordan du kjører – om du kjører aktivt eller passivt. Jeg bruker også heldress fordi jeg synes den holder bedre på varmen. Under hjelmen har jeg baklava for å unngå kald vind. På bena må man ha MC-støver som er godt foret. Gode hansker er viktig, og jeg anbefaler styremuffer og varmeholker. Hold hender og føtter varme, det er det mest kritiske. For blir du kald her mister du finmotorikken som du bla trenger for å være smidig på gass og brems.
Hva gjør vinterføret med måten du kjører på?
– Jeg har en mye mer defensiv kjørestil. Friksjonen er dårligere så man må være mer påpasselig med bremsing. En annen grunn er at bilførere er latere på vinteren, de følger ikke med fordi de ikke er vant til å se motorsykler. Man må ta ut en større intimsone med tanke på avstand foran, bak og på sidene. Jeg er mye mer varsom på brems og sving, knekker ikke sykkelen for hardt ned og føler meg litt fram.
– Hvis du har lyst til å prøve deg litt på vinterføret – finn en parkeringsplass og prøv egne og sykkelens grenser innenfor trygge rammer.
– Det er viktig for meg å si at selv om jeg har kjørt mange kilometer i mange år er ikke antall kjørte kilometer lik kvalitet. Man blir aldri for gammel til å ta kurs eller drive egentrening for å bli bedre.
Turtips på vinterføre
– På vinterføre er mitt tips å ikke gjøre det så komplisert. Noen av de beste turene for meg er å pakke termosen med kaffe før sola kommer opp, kjøre til et vann og ta kaffen til soloppgangen i minusgrader. Det er ganske kult. Mange overtenker litt når de drar på tur. Man tror man må forberede seg på alle mulige eventualiteter og overpakker i forhold til hva slags tur man skal på. Da tror jeg man tenker for mye på det som kan gå galt, og mye av gleden med turen forsvinner. Men risikoen for å få en velt er større på vinteren så du bør i hvert fall være komfortabel med å løfte opp egen motorsykkel.
Har du flere turtips?
– Generelt er Norge et fantastisk land å kjøre motorsykkel i. Avhengig av hva slags tur du ønsker, men når det kommer til naturopplevelser troner Lofoten. Særlig for meg som er oppvokst på Østlandet.
– Ønsker du en fin grustur så er Peer Gynvegen og Jotunheimvegen å anbefale. Fantastisk natur og en rute som også er helt super om du ønsker en enkel tilvenning til grus.
Til slutt, har du en drømmesykkel i tankene akkurat nå?
– Jeg vet at jeg skal kjøpe sykkel til våren, og det er ikke noen hemmelighet at Africa Twin henger høyt.
Følg Egil Ride på Instagram @egilride eller bloggen hans
