– Norge er et fantastisk MC-land, mener Stig Engebretsen. Her deler lederen av Honda Riders Club of Norway sine beste turtips.
Norske småveier er et eldorado for motorsyklister – enten man ønsker sjøluft, fjellvidde eller granskog. Som leder av HRCN skreddersyr Engebretsen flere turer årlig for Honda MC-førere. Etter mange år på to hjul, har han fått sine favoritter. Og han har ett råd til alle som skal på tur.
– Kom deg vekk fra de store veiene. I Telemark og Østfold er det nydelig på alle småveiene. Ønsker du å kjøre på grus, ta turen til Finnskogen.
Med lang fartstid på veien, er det noe Engebretsen har lært at han alltid må ha med seg.
– Jeg har alltid med ekstra hansker og regndress. Du må også ha med drikke og en våt klut til å vaske visiret. Har du dette på plass, er du godt rustet.
Engebretsen kjører selv en Africa Twin fra Honda. Den har såpass stor tank at den rekker i 55 mil. Har du derimot en motorsykkel som sluker drivstoff og har liten tank, husk å ta med en ekstra kanne. Det gjelder spesielt hvis du kjører over fjellet eller på veier langt unna bensinstasjoner.
GPS eller kart?
På småveier kan det være ekstra nyttig med en god GPS på styret. Her har Engebretsen et godt råd.
– Bruk et godt kart for å planlegge turen. Da får du oversikt over alle veier og kan legge inn ruta på GPS. Ofte er kartene også merket med turistvennlige veier. Underveis bruker du GPS. Den gir deg mye informasjon om veien og svingene du kommer til.
Stigs turtips
Du får fjelluft og utsikt fra motorsykkelsetet over Valdresflya.
Dette er en fin dagstur på 315 km. Du startet på Beitostølen og kjører ned til Skammestein. Derfra tar du E16 til Tyin. Så kjører du riksvei 53 mot Øvre Ådal. Deretter er det riktsvei 55 over Sognefjellet til Lom. Deretter er det over Valdresflye tilbake til Beistostølen. Underveis er det flere muligheter for en god lunsj, blant annet på Turtagrø Hotel eller en solskinsbolle på bakeriet i Lom. Turen kan også delvis kjøres på grus for den som ønsker det.
Turen er på 29 mil og byr på fantastisk utsikt underveis. Du starter i Hemsedal og kjører riksvei 7 til Hagafoss. Deretter er det riksvei 50 til Aurlandsvangen. Så kjører du E16 over Aurlandsfjellet til Borgund før du avslutter på riksvei 52 tilbake til Hemsedal.
Kjører du motorsykkel fra Honda? Da kan du melde deg inn i Honda Riders Club of Norway der du får blir med Stig på tur flere ganger i året. Les mer og meld deg inn her.
Svein-Egil Laukelid, alias Egil Ride, legger bak seg 1300 km i måneden. Året rundt.
– Det begynte da jeg var 16, på moped. Den gang var jeg nok mer drevet av hormoner, og besøk til ungdomskjæresten trumfet vett og forstand til å forstå føret. Så gikk det noen før jeg tok MC-lappen for 14 år siden. Siden har jeg kjørt året rundt.
Svein-Egil kjører i dag en 1996-modell Honda Transalp 600.
– Da jeg kjøpte sykkelen i 2019 skulle dette bli vintersykkelen. Men så fikk jeg mer og mer glede av å kjøre utenfor motorveien, og plutselig ble det en helårssykkel.
Har det alltid vært Honda?
– Nei, dette er den første. I 2015 lånte jeg min fars Gold Wing og kjørte den gjennom Danmark og Sverige. Da hadde jeg ertet ham i mange år for å kjøre stressless på hjul. Men jeg oppdaget at det var en veldig god turmaskin og en komfortabel sykkel. I 2019 lånte jeg en Honda CBR 1100XX på tur til Assen i Nederland. Denne var en R-sykkel, kamuflert som tursykkel. Det er mye kvalitet og driftssikkerhet i Honda. Sykkelen krever lite oppmerksomhet så lenge jeg følger service og tar vare på sykkelen.
Hva slags kjøring blir det mest av?
– Det som drar flest kilometer er pendling Drammen-Oslo. Siden jeg kjøpte Hondaen er det blitt mer eller mindre 1300 km i måneden. Er det ordentlig grisevær, må jeg ta en risikovurdering. Men når alternativet er bilkø eller togforsinkelser, blir det stort sett motorsykkel.
– Så blir det en del mindre rekreasjonsturer, dagsturer og ettermiddagsturer. Jeg liker å kjøre til nye steder og finne nye grusveier. Jeg har kjørt nedover til Nederland og Tyskland og skulle gjerne vært lenger, men det jeg sikter mest mot nå er Island. Vi får se hvordan det blir til våren med både økonomi og restriksjoner.
Du liker deg best utenfor motorveien?
– Kombinasjonen motorsykkel og naturopplevelser er helt fantastisk. Jeg har ikke hatt så mange langturer i år, bare et par to-dagersturer. En kompistur gikk til området ved Rjukan og tilbake over Veggelifjell. Den andre turen tok jeg alene rundt i Vest-Telemark. Da klarte jeg å holde meg stort sett utenfor hovedveiene og fikk noen fantastiske naturopplevelser.
De fleste motorsyklister pakker bort sykkelen når høst blir til vinter. Svein-Egil trosser både kulde og glatte veier.
Vinterkjøring – her ønsker vi gjerne noen tips. Skal vi starte med dekkene?
– Ja, det er et brennhett tema. Det er mange preferanser og meninger om dekk. Jeg er veldig glad i knastedekk med pigger. Det fungerer bra for meg om min kjøring. Alternativet er piggfritt som jeg også har testet på en annen sykkel. Det fungerer supert for by- og motorveikjøring. Men skal du litt utenfor hovedveiene anbefaler jeg pigg.
Hva med vedlikehold?
– Jeg har ikke mulighet til å vaske sykkelen hver dag fordi den står i en kald garasje. Så før vintersesongen smører jeg alle elektriske kontakter med elektrofett. Hele sykkelen sprayes med rustbeskyttelse i alle kriker og kroker så man skaper en barriere. Man kommer ikke unna at vinteren sliter, saltet kommer inn på steder man ikke trodde var mulig, og det er utfordrende. Jeg har i tillegg laget noen ekstra deksler i glassfiber som beskytter bakdemper og batteriet og begrenser sprut fra framhjulet inn på motoren.
– Har du mulighet til å vaske sykkelen i løpet av vinteren, bør du spraye over et nytt lag rustbeskyttelse. Bare pass på minusgradene så det ikke fryser.
– Ull er gull
Når det kommer til klær sverger Svein-Egil til ull.
– Ull holder deg varm selv om du blir våt, og under MC-dressen anbefaler jeg absolutt ull. Hvor mye du kler på deg, må du vurdere selv basert på hvordan du kjører – om du kjører aktivt eller passivt. Jeg bruker også heldress fordi jeg synes den holder bedre på varmen. Under hjelmen har jeg baklava for å unngå kald vind. På bena må man ha MC-støver som er godt foret. Gode hansker er viktig, og jeg anbefaler styremuffer og varmeholker. Hold hender og føtter varme, det er det mest kritiske. For blir du kald her mister du finmotorikken som du bla trenger for å være smidig på gass og brems.
Hva gjør vinterføret med måten du kjører på?
– Jeg har en mye mer defensiv kjørestil. Friksjonen er dårligere så man må være mer påpasselig med bremsing. En annen grunn er at bilførere er latere på vinteren, de følger ikke med fordi de ikke er vant til å se motorsykler. Man må ta ut en større intimsone med tanke på avstand foran, bak og på sidene. Jeg er mye mer varsom på brems og sving, knekker ikke sykkelen for hardt ned og føler meg litt fram.
– Hvis du har lyst til å prøve deg litt på vinterføret – finn en parkeringsplass og prøv egne og sykkelens grenser innenfor trygge rammer.
– Det er viktig for meg å si at selv om jeg har kjørt mange kilometer i mange år er ikke antall kjørte kilometer lik kvalitet. Man blir aldri for gammel til å ta kurs eller drive egentrening for å bli bedre.
Noe av det beste Svein-Egil vet er å pakke termosen med kaffe og nyte soloppgangen i minusgrader på tur.
Turtips på vinterføre
– På vinterføre er mitt tips å ikke gjøre det så komplisert. Noen av de beste turene for meg er å pakke termosen med kaffe før sola kommer opp, kjøre til et vann og ta kaffen til soloppgangen i minusgrader. Det er ganske kult. Mange overtenker litt når de drar på tur. Man tror man må forberede seg på alle mulige eventualiteter og overpakker i forhold til hva slags tur man skal på. Da tror jeg man tenker for mye på det som kan gå galt, og mye av gleden med turen forsvinner. Men risikoen for å få en velt er større på vinteren så du bør i hvert fall være komfortabel med å løfte opp egen motorsykkel.
Har du flere turtips?
– Generelt er Norge et fantastisk land å kjøre motorsykkel i. Avhengig av hva slags tur du ønsker, men når det kommer til naturopplevelser troner Lofoten. Særlig for meg som er oppvokst på Østlandet.
– Ønsker du en fin grustur så er Peer Gynvegen og Jotunheimvegen å anbefale. Fantastisk natur og en rute som også er helt super om du ønsker en enkel tilvenning til grus.
Til slutt, har du en drømmesykkel i tankene akkurat nå?
– Jeg vet at jeg skal kjøpe sykkel til våren, og det er ikke noen hemmelighet at Africa Twin henger høyt.
Etter 11 år som leder av Honda Riders Club of Norway har Jan Grimsgård bestemt seg for at det er på tide å gi seg. Han ser frem til å bli pensjonist på heltid selv om det ikke er helt uten vemod.
– Jeg har lyst til å bruke et uttrykk som kanskje er utslitt. Det har vært 43 fantastiske reiser. Helt fantastisk.
Det er menneskene Jan har møtt i løpet av de 11 årene som har satt de dypeste sporene. Det opplever han at gjelder for turdeltakerne også.
– Jeg har fått riktig gode venner og blitt kjent med så mange hyggelige folk fra hele Sør-Norge. Det er mange som kjøper seg en Honda MC i voksen alder uten et nettverk med andre motorsyklister og dermed ingen å kjøre med.
HRCN har blitt en viktig klubb for mange. Det gjenspeiles i deltakelsen på turene – det er ingen som bare er med på én tur. Alle kommer tilbake. Igjen og igjen.
– I 2013 hadde vi med MC-avisa på tur i forbindelse med en reportasje, og da året var omme, og året skulle oppsummeres, kom turen med Honda Riders Club på listen over årets høydepunkt. Det er ganske flott sagt av en journalist som har vært på mange turer med motorsykkelklubber.
En fornøyd gjeng fra HRCN på turen til Hornsjø i august. I løpet av året arrangeres det rundt fire turer. Turene som går på grus blir stadig mer populære.
De tre favorittene
Det er ansvaret for deltakerne som gjør at Jan nå har bestemt seg for å slutte.
– Det er et ansvar med 20 sjåfører bak i speilet uansett vær og føre. Vi har kjørt i 11 år og 35 000 km. Hvis jeg ganger med antall deltakere er vi oppe i 70 000 mil totalt uten noen form for ulykker. Da gir jeg meg nå mens alt bare er hyggelig.
Jan synes det er vanskelig å trekke frem høydepunktene fra alle reisene. Men det er steder han gjerne vil nevne. Destinasjoner klubben har kommet tilbake til igjen og igjen.
– Fjällbacka, Treungen i Telemark og Ranten i Hallingdal er gjengangerne.
Og hvis han skal trekke frem én tur som har satt sitt spor?
– Det var en tur i 2019 der vi kjørte over fire fjell. Det var nok et høydepunkt. Og i år hadde vi den første ordentlige grusturen. Det er flere og flere som liker det, så jeg har prøvd å tilrettelegge ved å dele gruppen i to.
Selv om Jan nå gir seg med HRCN, parkerer han overhodet ikke motorsykkelen for godt.
– Jeg har selv fått dilla på grusveier, telt og fiskestang, så det kommer jeg nok til å drive en del med. Og jeg kommer garantert til å kjøre på tur med flere i HRCN-gjengen.
– Det blir vel så mye fjellørret fremover at jeg ender opp med skjørbuk.
Kellox jobber nå med å skaffe en erstatter for Jan og håper en ny leder er på plass før sesongen 2021 starter.
Det blir mer gruskjøring, fjell, telt og fiske når Jan Grimsgård blir pensjonist på heltid.
Da Julie Luneborg innså at sommerferien 2020 ble Norgesferie, kjøpte hun seg en splitter ny Vespa og bestemte seg for å oppleve landet fra scootersetet.
Julie Luneborg sin reise gjennom Norge på en Vespa kan du følge på Instagram. Her har hun parkert foran De Syv Søstre på Helgelandskysten. Foto: Julie Luneborg
– I fjor sommer var jeg på Norgesferie for første gang. Da reiste jeg kollektivt og innså at jeg ikke kom meg til de små stedene. Jeg fikk ikke klatret i fjell eller gått turer, men kunne bare reise fra by til by. Da alle i år ble tvunget til Norgesferie tenkte jeg først: å nei, skal jeg gjøre det én gang til?
Julie Luneborg har reist mye i sitt liv. Tidligere drev hun reisemagasinet Vagabond, men det er først de siste par årene hun har reist rundt i eget land. Uten bilsertifikat fryktet hun at nok en Norgesferie kunne bli tung. Helt til hun kom på mopedsertifikatet hun tok som 16-åring.
– Jeg bestemte meg for å kjøpe en fin, grønn Vespa hos Oslo Scooter Central. De var først svært skeptiske til planene mine og mente en så lang reise ikke var en spesielt god idé. Men jeg klarte å overbevise nok til at de på slutten var enda mer gira på dette enn meg. Jeg har hele tiden vært helt sikker på at dette går fint.
Som redaktør i Vagabond har Julie reist mye i sitt liv, men aldri før på scooter. Reisen startet i Oslo. Foto: Julie Luneborg
En fullastet Vespa og uforglemmelige naturopplevelser
I skrivende stund er Julie i Bodø og har lagt bak seg 1700 km helt uten problemer. Nye Vespa-scootere må ha service etter 1000 km, og den ble gjennomført i Namsos. Med dekkskum og en ekstra liter bensin i bagasjen er hun forberedt dersom noe skulle skje.
– Jeg har jo med mye bagasje, telt og kokeutstyr, så jeg er nok litt tungt lastet for en Vespa. Men det går fint, og jeg merker det bare i bakkene. Da er farten mellom 25 og 31 km/t.
Julie startet i Oslo 1. juli. Etter 10 dager var hun i Træna der hun lot scooteren hvile mens hun øyhoppet.
– Da jeg kom opp til Beitostølen og kjørte over Valdresflya dag 2 følte jeg virkelig at jeg var på tur. Det var spektakulært. Gjennom Trøndelag kjørte jeg i mye skog før jeg traff havet og kjørte videre langs Kystriksveien etter Namsos mot Brønnøysund. Her er det kjempefint. Det er morsomt med alle fergene. Og jeg lærte raskt at som tohjuling behøver jeg ikke så i kø. Fergene vil gjerne ha meg først inn så de kan plassere meg der biler ikke får plass og eventuelt stroppe fast scooteren.
Se bildene fra en Vespa på tur gjennom Norge i midnattsol, vær og vind
I år er det nordmenn som dominerer i ferie-Norge. Hvordan ser det ut på veiene?
– Det er først nå jeg har sett to tyske biler. Det er kun nordmenn og ekstremt mange bobiler. Nå ut i august roer det seg sikkert litt ned. Jeg merker samtidig at det fort blir høst her oppe. Det har allerede begynt å bli mørkt.
Hun gjør det hun kan for å unngå E6, men det er ikke alltid Google Maps er helt til å stole på. Dermed har hun også fått testet hvordan en Vespa takler offroadkjøring.
– Jeg merker at jo større en vei er, jo saktere går jeg. Da føler jeg meg liten. Når Google Maps foreslår alternative ruter, har jeg havnet på småveier som enkelte steder har vært en gammel traktorvei som igjen er blitt tursti. Jeg forserer bekker, stein og grus, og det går helt fint det også.
Det som har overrasket Julie litt er hvor kaldt det er. Årets sommervær har vel heller ikke vært det beste.
– I slutten av juni var det sommerkjolevær i Oslo, men det har regnet mye på veien. Jeg har til tider hatt på meg alle klærne jeg har med meg. Over Dovre høljregnet det, og det var uaktuelt å sove i telt. Bare minutter etter at jeg parkerte på Kongsvold Fjellstue startet det å snø. Heldigvis gikk det over til regn dagen etter.
Følg Julie og hennes Vespa gjennom spektakulære Norge på Instagram.
De aller fleste bruker scooteren til og fra jobb, cafe, studiested eller trening. Hvordan er det egentlig å sitte på en Vespa time etter time?
– Det går egentlig veldig bra. Scooteren har taklet kjøringen selv om den er laget for korte turer. Jeg passer på at både den og jeg får en pause hver 2. time. Vespaen får en hvil, jeg får en kaffe. Den har etterhvert fått en personlighet, og den trenger hvile.
Uansett hvor Julie stopper får hun mye oppmerksomhet for sin fullastede Vespa.
– Jeg blir kjent med folk på en annen måte. Nordmenn er ikke så sosiale på tur, så det er morsomt å komme i snakk med andre. Folk synes jeg er litt sprø. De synes ideen er morsom, men de færreste kunne nok tenke seg å gjøre det samme.
Julie regner med at hun er i Senja i slutten av uke 33. Hun har ikke helt bestemt seg for hvordan hjemreisen til Oslo blir ennå. Én mulighet er å ta en av rutebåtene til Hurtigruta nedover.
Fjorten nye Africa Twin-eiere nøt nylig en organisert helgetur i norsk sommervær og vakker natur – med kjøring på både grus og asfalt.
Se video og les reisebrev lenger ned i saken. Når du har kjøpt deg ny motorsykkel, er det bra å raskt bli bedre kjent med tohjulingen. Turopplevelser og nye utfordringer på nye underlag er et godt utgangspunkt for skikkelig testing av sykkelen og større utbytte av kjøringen – sammen med andre som har valgt samme sykkel.
Da legenden Africa Twin i 2016 returnerte i ny drakt, var mottagelsen entusiastisk, etterlengtet og sykkelen ble en etterspurt suksess i markedet.
Sammen med Honda Riders Club Norway og turguide Jan Grimsgård, inviterte Honda MC Norge på forsommeren til en fellestur for de som kjøpte Africa Twin i 2016 og 2017. Les også: 16 tur- og pakketips for MC
– Vi la opp til en fin tur med små, passende utfordringer. Sånne turer er gylne muligheter til å bli bedre kjent sykkel og utstyr sammen med andre Africa Twin-entusiaster, sier Jan Grimsgård.
Den erfarne turlederen planla turen med to dagsetapper på fine grusveier: Dag 1 – Start på Skeikampen. Deretter kjøre Peer Gynt vegen til Skåbu – 57 km gjennom en del av Norges vakreste fjellverden. Denne høyfjellets hovedvei gjennom Gudbrandsdalen fører rett inn i Peer Gynts rike. Kjente steder på veien fra Skeikampen i sør til Dalseter i Espedalen er Fagerhøy, Gålå og Fefor. Derifra gikk dagsetappen videre på Jotunheimveien til Valdresflya, med innlagte runder på lokale grusveier på Valdresflya. Overnatting var booket på Beitostølen. Se kjøreruten: Kartlink dag 1 – Skeikampen til Beitostølen.
Dag 2 – Starter med å krysse fjellet fra Østre Slidre til Vestre Slidre. Ved Vangsmjøsa klatres det opp på fjellet mellom Valdres og Hemsedal. Deretter følges Panoramaveien over til Hemsedal. Fra Hemsedal krysses fjellet over til Torpo. Derfra går turen til Gol og Nesbyen. Overnatting på Ranten Høyfjellshotell ved Nesbyen. Se kjørerutene: Kartlink dag 2 – Beitostølen til Vaset. Kartlink dag 2 – Vaset til Ranten. (Nesbyen)
Reisebrev fra turleder Jan Grimsgård
Motorsykkel er moro. Tur er gøy. Og til tross for elendig vær dukket 14 av 15 påmeldte opp på Skeikampen. Det er både en ansvarsfull og hyggelig oppgave å være guide på slike turer. Det ble totalt 70 mil, for det meste på våt grus, uten noe dramatikk. Flinke sjåfører og fantastiske sykler gjorde dette til en flott helg på veien, fra Skeikampen til Nesbyen. Les også: Syv litt annerledes MC-turer i Norge
Flinke sjåfører og fantastiske sykler gjorde dette til en flott helg på veien, fra Skeikampen til Nesbyen.
Honda Riders Club: Turguide og primus motor Jan Grimsgård hadde som vanlig planlagt turen godt. Smilet er aldri langt unna hos den erfarne MC-entusiasten.
Peer Gynt vegen er i utgangspunktet en utfordrende grusvei for de fleste motorsyklister. I regn kan den være riktig vrien. Men for dyktige MC-førere på verdens beste motorsykler ble dette en fin tur. Lunsjen ble inntatt på Skåbu. Dette var også stedet vi møtte Hilde, turens eneste jente. Hun er en utrolig flink motorsyklist. Sykkelen er tross alt ganske stor, jenta er ikke den største i verden og underlaget var til tider utfordrende.
Oppstigningen på Jotunheimveien foregikk i regn og tåke. Været bedret seg betraktelig jo lenger vest vi kom. For de fleste var denne veien en ny opplevelse.
Etter en lang dag, i stort sett bare regn, hadde jeg liten tro på at noen ville bli med på en liten ekstra svingom – sju mil på RV 51 Valdresflya. Her tok jeg feil. Samtlige syntes det var en strålende ide. På hotellet på Beitostølen ble det kalde forfriskninger, utdeling effekter og en sosial, kjempehyggelig middag. Brorparten gikk tidlig til sengs etter en dag proppet med inntrykk. Finn din lokale Honda-forhandler her.
Værgudene kan man ikke styre. Begrepet norsk sommer har også vel mye preg av lavtrykk i seg. Likevel var det en nedtur å våkne til lørdagens regn. Slettefjellet fra Beito til Vestre Slidre er uansett nok en flott fjellovergang, men utsikten fra toppen måtte beskrives med ord, da hele Jotunheimen var pakket inn i tåke.
Ved Ryfoss dukket sola opp for å kaste glans over resten av helgen. Fra Ryfoss klatret vi opp på Syndinfjellet. Her er det utrolig vakkert. Et fascinerende skue var også det å se fjorten stykk Africa Twin på rekke og rad i godt driv på nesten tørre veier. Støv, som ofte er problem på gruskjøring, var etter regnet intet problem. På Vaset ble det til og med lunsj og gode samtaler i solveggen.
Fra Vaset fulgte vi Panoramaveien mot Hemsedal. Og det er virkelig en grunn til at den heter akkurat det. Her skuer man så langt øyet kan se.
I Hemsedal ble det et kort stopp for å strekke på beina før vi tok fatt på dagens siste fjell. Fanitullveien fra Hemsedal til Ål er for mange en bortgjemt perle. Også her kan man se mektige fjell i alle retninger. Etappen fra Ål til Nesbyen er transport på asfalt, det eneste asfaltstrekket denne dagen. Ranten Hotell på Myking var valgt til overnatting. Undertegnede har vært her en rekke ganger og kan anbefale stedet på det varmeste. Hyggelige priser, god mat, og trivelig betjening.
Søndag var dagen for hjemreise. Mange hadde en lang vei hjem og startet derfor tidlig. Fellesgruppen som la ut i retning mot Oslo, var nå nede i 8 Africa Twin-sykler. Disse startet dagen med en liten runde på noen lokale grusveier i Rukkedalen. Deretter til Rødberg, grus rus fra Numedalen opp mot Eggedal og deretter krysse Norefjell.
Man kan nok ikke gå så langt som å kalle det gråtkvalte avskjedscener på Noresund, før siste strekket mot hovedstaden, men hyggelig var det og alle var enige om at det ble en fin tur! Hilsen Jan Grimsgård
Pakking er en kunst, men når man skal på tur med tohjulingen er det ekstra viktig også.
Jan Grimsgård har kjørt motorsykkel siden 1971. Som aktiv turleder i Honda Riders Club of Norway gjennom sju sesonger har det blitt mange mil og mange turer, i både inn- og utland. Derfor fikk vi ham til å bidra med sine beste turtips og andre gode råd når det pakkes og forberedes til MC-tur.
16 fine tur- og pakketips for MC-turen:
Tunge ting pakkes mest mulig i senter av sykkelen. I tankveske eller bag på passasjersete.
Vekten som sidevesker og toppkoffert skal tåle er oppgitt inni veskene. Det er meget viktig å sjekke. Se også i vognkortet for tillatt nyttelast inkludert vekt av passasjer.
Putt tunge ting så langt ned i sideveskene som mulig. Pass på at vekten i sideveskene blir så lik som mulig.
På moderne vesker følger det med mye flotte stropper. Bruk dem godt! Pakk så lett som mulig. Ta bare med det mest nødvendige.
Lappesaker er lurt å ha med. Biltema selger et hendig sett som på de fleste sykler kan lagres under puta. Husk at det er påbudt å ha med gul vest.
Regntøy og ekstra hansker (flere par) pakkes slik at det er lett å få tak i når himmelen måtte finne på å åpne seg.
Solcelle-lader eller power-bank til mobiltelefonen er smart å ha med hvis man havner på steder uten tilgang til strøm.
GPS er et hendig hjelpemiddel. Ikke nødvendigvis for å finne fram, men for å finne de fine veiene. I tillegg ta med papirkart. Det er fint å planlegge neste dag med kart og GPS.
Husk ryggskinne. Noen dresser har dette integrert. Ryggskinne med seler og borrelås er kjekt, og å foretrekke.
Ferskinger bør ligge rett bak en erfaren motorsyklist, så langt framme i rekka som mulig. Da kan det følges med på fart, sporvalg og forbikjøringer – og man lærer uten å måtte kave og stresse.
Det er flott om tohjulingen er godt vedlikeholdt og har de riktige servicene. Sjekk særlig dekkene før en tur. Dra ikke på tur med dekk som burde vært byttet. Det kan bli unødvendig spennende.
Tenk gjennom hva du skal på turen. På fest? Bade? Kjøre ferge? På hytte med vaskemaskin? På konsert? På shopping? Denne gjennomgangen vil hjelpe stort i pakkingen.
Metrologisk institutt på Blindern bør egentlig bestemme mye av turen. Hvor er det tørt? Hvor har vi best sikt? Hvor kaldt er det på det høyeste punktet? Regnvær og tåke er ikke moro. Sjekk værmeldingen hver kveld.
Jan Grimsgård i Honda Riders Club Of Norway har lagt mange mil bak seg på motorsykkelen. Han mener at de litt mindre kjente rutene i Norges langstrakte land kan gi desto større kjøreopplevelse.
Suleskard, Geiranger, Trollstigen og Atlanterhavsveien er populære turer de fleste har hørt om. En rekke slike fine, velkjente turer proppet med attraksjoner er å finne på nett, men i denne artikkelen blir du guidet til noen av de mindre kjente turene – men likevel blant de vakreste og beste for en MC-tur.
På disse turene er det ikke så mange attraksjoner, men veien og turen i seg selv er selve poenget. Trafikken er liten, bilistene er færre. Det er også et poeng.
Med de syv MC-turene listet og beskrevet under, kan motorsyklister velge blant relativt utradisjonelle ruter og samtidig lære og oppleve noe nytt. Finn en motorsykkel som passer for deg.
Tur 1: Skien – Porsgrunn
Starter med krøll, og avslutter med lange gode svinger.
Valebøvegen er en perle i seg selv på østsiden av Norsjø. Det er utrolig MC-vennlig, krokete og fint. Samme sak er det på nordsiden av Flåvatn og opp Kviteseidkleivene. Ruten inneholder spennende, smale veier og en fin avslutning med lange, morsomme svinger.
Anbefalt stopp: Lunsj i Vrådal.
Lengde/kart: Fin liten runde på ca. 22 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet.
Rute: Kjør Valebøvegen nordover fra Skien til Akkerhaugen. Så Gvarv, Ulefoss, Lunde til Kilen. Følg så Flåvatnet og Kvitseidvatnet til Rv 41. Opp Kvitseidkleivene og ned til Vrådal. Følg så Nisservann ned til Fv 38 og Drangedal. Videre vestover til Fv 356, som til slutt ender i Porsgrunn.
Tur 2: Tvedestrand-Arendal
Et avbrekk på Sørlandet i sommer?
Blir man lei av stekt makrell og badeballer, eller rett og slett har lyst på en luftetur, kan denne korte turen være noe. Her er vi i E18-land, men den skal ikke brukes, bare krysses. Landskapet innenfor E18 har mye fjell og daler og dermed flott MC-landskap. Man kjører også innom flott norsk historie i Gjerstad.
Anbefalt stopp:Frolands Verk. Lengde/kart: Turen er på ca. 17 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på bildet.
Rute: Her starter turen i Tvedestrand. Krysser E18 og følger Fv 414/416/417 til Myra og Gjerstad. Videre Fv 71 til Felle og Rv 41 sørover forbi Åmli til Dølemo. Her tar man Rv 413 til Mykland. Deretter følges Rv 42 til Froland og Arendal.
Tur 3: Flekkefjord-Tonstad Byrkjedal-Egersund-Flekkefjord
Rund kysten på en spektakulær runde.
Dette er en vakker rute, med blant annet utsyn og nærhet glattskurte fjell på veien opp mot kjente Suleskard og den spektakulære Nordsjøvegen. Har man lyst, er det kort vei videre til de mer kjente perlene Lysebotn og Suleskardvegen. Anbefalt stopp:Sinnes Fjellstue eller på café i Byrkjedal.
Lengde/kart: Turen er på ca. 25 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet.
Rute: Fra Flekkefjord følges E39 noen kilometer til Fv 467/901. Vestsida av Sirdalsveien til Tonstad og Sinnes. Så vestover på Rv 45 til Byrkjedal. Videre sørover Fv 503 til Vikeså. Derfra til Egersund og Rv 44, Nordsjøveien, til Hauge i Dalane og Flekkefjord.
Tur 4: Ølen-Sauda-Røldal-Sand-Ølen
Rogalendingens søndagstur.
På denne turen stiger man opp i høyfjellet for en fantastisk utsikt og naturopplevelse. Ta gjerne turen på våren og opplev barske brøytefonner og vårløsning.
Anbefalt stopp: Lunsj i Røldal. Lengde/kart: Turen er på ca. 20 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet. (Ps. Den observante leser vil oppdage at det mangler noen mil på kartlinken. Dette er fordi Fv 520, Saudavegen, er vinterstengt).
Rute: Rv 514 til Sandeid, 46/520 til Sauda og Røldal. Så Rv 13 til Sand. Ferge over fjorden og tilbake til Ølen.
Tur 5: Florø-Svelgen-Nordfjordeid-Sandane-Hyen-Florø
Vilt og vakkert i vest.
Her starter man lengst vest i Norge og beveger seg nordover mot havgapet til Svelgen. Turen innbefatter to fjordkryssinger med ferge. Nordfjordeid, Sandane og Hyen er sine perler underveis, og turen inneholder også rulling i fjellpass langs vakre vann.
Anbefalt stopp: Nordfjordeid. Lengde/kart: Turen er på ca. 23 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet.
Rute: Rv 5 fra Florø østover til FV 614. Nordover til Svelgen. Så ferge over Nordfjord til Nordfjordeid. Krysse fjorden igjen til Sandane. Fv 615 til Hyen, Storebro og Forø.
Tur 6: Molde-Bud-Vevang-Eidsvåg-Eikesdalen-Sunndalsøra
Rosebyen og Eikesdalen.
Her kan man svippe fram og tilbake på Atlanterhavsveien. Det er det artig å ha gjort når man først er i området. Her er det mye trafikk, mens langs Kvernesfjorden på Fv 279 kan man lure på hvor alle er blitt av. Høydepunktet på turen er oppstigningen fra Eikesdalen til Aursjøvegen og den påfølgende nedkjøringen til Sunndalsøra. På disse grusveiene kan det være lurt med litt kjørerfaring.
Anbefalt stopp: Lunsj i Eidsvåg. Lengde/kart: Turen er på ca. 29 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet.
Rute: Rv 64/663/664 fra Molde til Bud. Fv 235 til Vevang. Her starter Atlanterhavsveien, så hvis du ikke har kjørt den kan det anbefales. Men returner til Vevang. Rv 64 sørover til Fv 279. Følg Kvernesfjorden til Gjemnes. E39 til Batnfjordsøra. Så Fv 666 til Eidsvåg. Følg Fv 191 til Eikesdalen. Her starter den spektakulære oppstigningen til Aursjøvegen. Dette er en grusvei på 5-6 mil. Nedkjøring til Sunndalsøra på andre siden av fjellet.
Tur 7: Lesja-Vågåmo-Dovre
Gruselig gøy.
På denne turen drar man til fjellheimen og kjører grus, på grusveier av god kvalitet. Her kan man se Trollheimen i nord, Rondane i øst, Jotunheimen og Sunnmørsalpene i vest. Vakkert med vidsyn der altså. Og er man heldig kan man treffe moskus.
Anbefalt stopp: Ta en rast i flatlandet. Lengde/kart: Turen er på ca. 23 mil. Kartlink finner du her eller ved å klikke på kartet.
Rute: Starter på Lesja og tar av Fv 496 over mot Vågåmo. Bomvei med fin grus. Transport fra Vågåmo til Dovre. Herfra følges skiltene til Grimsdalen. Dette er også en fin grusvei gjennom Rondane til Rv 27 sør for Folldal. Fortsetter til Folldal og Grimsbu. Noen kilometer etter Grimsbu ser du skiltet til Einundalen til venstre. Nok en flott grusvei som ender øst for Folldal.
På to hjul og med passe løse planer rullet nylig Honda Riders Club over 75 mil på sommerlig MC-tur i Telemark.
– For oss østlendinger er Telemark det perfekte fylket for MC-turer, sier kjentmann og turleder Jan Grimsgård i Honda Riders Club Norway. – Det er kort avstand fra det sentrale Østlandet, og holder man seg unna E 134 har man en flott vifte av perfekte motorsykkelveier å boltre seg på, legger han til.
Fra land og strand
Sammen med en gjeng på fjorten kjøreglade Honda-eiende motorsyklister – fra blant annet Kongsvinger, Son, Oppegård, Rælingen, Oslo, Beitøstølen og Vestfossen – møttes de i Hokksund en fredag formiddag. Værmeldingen var god, og bortsett fra noen små regndråper på fredagen ble turen gjennomført på tørre veier. Link til turen fredag finner du her.
Honda Riders Club Norge har eksistert i sju sesonger og arrangerer fire turer i året. Jan Grimsgård er turleder og lidenskapelig motorsyklist siden 1971. Som nyslått pensjonist har han bedre tid til favoritthobbyen enn på lenge. – Turene er godt planlagt, i samarbeid med folkene i Metrologisk institutt. Samtidig er det best å ha rom for å endre på planene underveis. Turen er alltid det viktigste, sier Grimsgård.
Topp vertinne og en ny Africa Twin
Denne gangen var Hallbjønn Høyfjellssenter valgt som base for hvile, mat og overnatting. Det ligger langs Fv. 45, midt mellom Dalen i Vest-Telemark og Valle i Setesdal. – Hvis du vurderer å suse rett forbi her, ikke gjør det. Ta et stopp. I Anne-Lise finner du en topp vertinne, og prisene er hyggelige, sier Jan Grimsgård, som klapper seg fornøyd på magen når han forteller om festmåltidet vertinna disket opp med på lørdagskvelden. Artikkelen fortsetter under bildet.
TEKNISK HVIL: En liten stopp i Kvitseidkleivene. Foto: Privat
Et av medlemmene hadde for anledningen lånt seg en ny Africa Twin. En sykkel som etter sigende takler norsk veistandard på en utmerket måte. – Den sykkelen er allsidig og helt rå, perfekt på veier i et fylke som Telemark, sier turlederen, som selv kjører stødige Honda 1200X Crosstourer. Lørdag var det tid for en liten langtur på rundt 20 mil – med innlagt overraskelse. Målet var nemlig bondegårdsbesøk på Lega, med geitedrift og osteproduksjon på programmet. Link til turen lørdag finner du her.
Urbane motorsyklister og produktive geiter
– Her ble vi servert gårdens ulike oster, utrolig god pizza og kaffe og kling. Det er det samme som oss fra byen kaller kaker. Og relativt urbane motorsyklister fikk en nyttig gjennomgang av geitedrift. Her anbefales et besøk, vi ble virkelig tatt godt i mot, forteller en smilende Jan Grimsgård. Artikkelen fortsetter under bildet.
HYGGELIG: Serveringen på Lega Geitafarm gjorde godt for turmedlemmene fra Honda Riders Club. Foto: Privat
Søndag var det tid for å bryte opp og deltagerne dro hver til sitt, en sågar helt til Vestlandet på en egen ekstrarunde som skulle vare noen uker. For Jan Grimsgård er trygghet og hyggelige kjøreopplevelser to ting som henger tett sammen.
– Det er alltid godt og hyggelig når det utover søndagskvelden tikker inn meldinger fra alle deltagerne om at alle er fremme i god behold.
HONDA–EIERE: Her et par medlemmer med en 1200X Crosstourer og en NC 750 X. Foto: Privat
Den spanske kystbyen Nerja var base for en tur med nye Africa Twin. Snøvær i fjellet og strålende sol langs smale grusveier, ga akkurat de utfordringene denne sykkelen elsker.
Africa Twin beskrives som velbalansert, rå, snill som et lam og tøff som et villdyr. Nylig var Honda-forhandlere fra hele landet samlet på spansk landjord for å ta denne legenden av en sykkel i nærmere øyesyn – og teste den grundig.
De hadde alle tatt seg fri fra travle hverdager i Bergen, Lillehammer, Fredrikstad, Stavanger, Skien, Moss og Oslo for å kjøre Africa Twin på alt fra kystveier, grus- og landeveier til fjellstier og i gjørmete elveleier. LES MER: Africa Twin – Når villdyret våkner
Høye forventninger til Africa Twin
Hotel Paradores de Nerja ligger vakkert til med utsikt over havet og med egen heis ned til den romslige stranden. Den lave spanske vårsola blunket forventningsfullt da 15 Africa Twin-sykler ble trillet ut av lastebilen og klargjort på hotellets parkeringsplass.
Strandlivet fikk dog vente. Her var det først og fremst hygge på to hjul i selskap med likesinnede og et trofast villdyr av en sykkel som sto på programmet.
VED HAVET: Africa Twin takler alle typer terreng. Reisen startet mykt med godvær langs solkysten før turen gikk opp i fjellet.
Salgs- og markedssjef for Honda MC i Norge, Anton Vestavik var mannen som hadde invitert den allerede høykompetente gjengen til en eventyrlig ferd i variert terreng på den spanske solkysten. – Vi har alle høye forventninger til nye Africa Twin, og på denne måten legger vi til rette for at forhandlerne får testet den under gode forhold og få nyttig førstehåndskunnskap. Det er alfa og omega for å få videreformidlet hva sykkelen er laget for og hvordan den fungerer, sier Vestavik.
Se video fra turen:
To flotte MC-turer med Nerja som utgangspunkt
Det var satt av to dager til kjøring i det naturskjønne området beliggende 45 minutter nord for flyplassen i Malaga. Turleder Jan Grimsgård fra Honda Riders Club of Norway hadde lagt opp til to ulike turer og ruter. Og Nerja var utgangspunktet for begge turene.
– Turene er lagt opp med noe kjøring langs kysten for deretter å klatre oppover mot en nasjonalpark og videre til mer utfordrende fjellterreng i stor høyde. På tur med en større gruppe er det ekstra viktig å sørge for at alle er med, føler trygghet og kan kose seg i sitt tempo, sier Grimsgård.
– Jeg var veldig spent på hvordan sykkelen ville takle de smale, krøllete veiene her oppe, men den fungerte perfekt og overrasket meg veldig positivt, legger den erfarne MC-entusiasten til.
TURLEDEREN: Jan Grimsgård fra Honda Riders Club of Norway hadde skreddersydd og kartlagt to ulike ruter for kjørdagene i Spania med Africa Twin.
Snøføyke i appelsinlunden
Første dagen ble gruppen møtt med av et forrykende snøvær i det spanske fjellandskapet. Værmeldingen var riktignok noe kald til Spania i mars å være, men det ble mer spennende, våte og kalde timer for deltagerne enn noen forventet.
Anton Vestavik tok været med fatning: – Kontrasten mellom appelsinlunder og snøføyk var både stor og minneverdig, men til tross for frosne fingre og fuktig utstyr fikk Africa Twin vist at den holder hva den lover: Å kunne takle alle forhold og terreng, sier han.
I ALL SLAGS VÆR: I fjellene over kystebyen Nerja ble gruppen overrasket av et forrykende og sjeldent snøvær. Africa Twin taklet det bra.
Africa Twin – i sitt rette element
Blant forhandlerne på tur var Richard Skyer CBP, Skien fra og Jørn Freddy Kristiansen fra Høiden MC i Moss. De er begge rutinerte forhandlere og erfarne motorsyklister med sans for fart og spenning – og svært nysgjerrige på hva nye Africa Twin ville prestere.
Richard Skyer har prøvekjørt et utall demosykler. Etter en lunsj i sola på turens andre dag, er han klar i talen: – Kjøreopplevelsen er annerledes på denne enn på andre Adventure-sykler jeg har kjørt. Den er veldig komfortabel, også utenfor asfalten. Det er en av de bedre kjøreopplevelsene jeg har hatt – av veien, sier Skyer.
Jørn Freddy Kristiansen fra Høiden MC i Moss er også en tøffing som liker å presse tohjulingen til det ytterste: – Det var en sykkel som befant seg i sitt rette element. Den taklet lett både grusveier og svingete landevei, og er lettkjørt og velbalansert sier Kristiansen.
SAMHOLD: Med på turen var blant annet Honda-forhandlerne Jørn Freddy Kristiansen, Thore Slettetveit og Richard Skyer. Jan Grimsgård sørget for at alle hadde en fin tur i ukjent terreng.
Snill som et lam, tøff som et villdyr
Leder for teknisk avdeling hos Kellox, Steinar Jørgensen, var også med på turen. Før gruppa la ut på kjøretur, holdt han et foredrag der han beskrev sykkelens tekniske funksjoner og tok spørsmål fra forhandlerne. Da sykkelen kom fra fabrikken, skjønte han snart nye Africa Twin var spesiell:
– Jeg har ikke hatt egen motorsykkel på en stund, men nå klarte jeg ikke å dy meg. Jeg måtte skaffe meg en Africa Twin, sier Jørgensen, som nå har en rød og svart Africa Twin med DCT (Dual Clutch Transmission) i garasjen hjemme i Sarpsborg.
– Nye Africa Twin takler alle utfordringer du tar den med på. Sykkelen virker smidig og evner å kombinere cross og enduro med touring. Du kan bruke den til alt, overalt, hver dag. Den passer også til dem som ikke har kjørt så mye. Den er snill som et lam og tøff som et villdyr, sier Steinar Jørgensen.
UNDER SOLEN: På Hotel Paradores de Nerja fikk salgs- og markedssjef Anton Vestavik vist fram Africa Twin på alle måter. Her sammen med daglig leder i Bikerstreet i Stavanger, Svein Petter Mjølhus.
