I fjor utnyttet alpinist Timon Haugan sin første sommer med motorsykkelsertifikat på en Honda CB650R. Med et år på baken tar han fatt på ny sesong og tester ut Honda CB500F.
– Jeg har drømt om å ta lappen lenge, så det at jeg fikk det til i fjor var utrolig gøy, sier Timon når vi møter han i selveste Hondagarasjen.
– Jeg brukte sykkelen stort sett hver dag da jeg var hjemme og likte utseendet på CB650R veldig godt. Det at den opprinnelig var en A-sykkel, men ble gjort om til A2 grunnet sertifikatet mitt var også utrolig kult. Jeg fikk liksom følelsen av at jeg kjørte en tung sykkel.
Nå er han klar for ny motorsykkel-sesong med CB500F.
– CB500F er en litt mindre og lettere sykkel, så jeg kan tenke meg at den er hakket lettere å håndtere og kanskje litt raskere, sier Timon og legger til at han gleder seg til å bli kjent med sykkelen.
Timon Haugan med Kenneth Hansen i Kellox.
Med daglige treningsøkter på Olympiatoppen går turen fra Lørenskog og inn til Oslo mye enklere på sykkel.
– Sommeren blir brukt til mye trening og hvis været holder seg slik som nå, så blir sykkelen brukt til trening hver dag.
I tillegg ser Timon frem til en tur hjem til familien i Oppdal i sommer, og vurderer om han skal ta turen dit på sykkel.
– Jeg må se det litt an mtp. bagasje og pakking, men det hadde vært gøy med en langtur.
Pendling eller lengre turer, å kjøre MC er både praktisk og gir stor frihet – slik at sommersesongen blir, om mulig, enda lysere.
Etter 11 år som leder av Honda Riders Club of Norway har Jan Grimsgård bestemt seg for at det er på tide å gi seg. Han ser frem til å bli pensjonist på heltid selv om det ikke er helt uten vemod.
– Jeg har lyst til å bruke et uttrykk som kanskje er utslitt. Det har vært 43 fantastiske reiser. Helt fantastisk.
Det er menneskene Jan har møtt i løpet av de 11 årene som har satt de dypeste sporene. Det opplever han at gjelder for turdeltakerne også.
– Jeg har fått riktig gode venner og blitt kjent med så mange hyggelige folk fra hele Sør-Norge. Det er mange som kjøper seg en Honda MC i voksen alder uten et nettverk med andre motorsyklister og dermed ingen å kjøre med.
HRCN har blitt en viktig klubb for mange. Det gjenspeiles i deltakelsen på turene – det er ingen som bare er med på én tur. Alle kommer tilbake. Igjen og igjen.
– I 2013 hadde vi med MC-avisa på tur i forbindelse med en reportasje, og da året var omme, og året skulle oppsummeres, kom turen med Honda Riders Club på listen over årets høydepunkt. Det er ganske flott sagt av en journalist som har vært på mange turer med motorsykkelklubber.
En fornøyd gjeng fra HRCN på turen til Hornsjø i august. I løpet av året arrangeres det rundt fire turer. Turene som går på grus blir stadig mer populære.
De tre favorittene
Det er ansvaret for deltakerne som gjør at Jan nå har bestemt seg for å slutte.
– Det er et ansvar med 20 sjåfører bak i speilet uansett vær og føre. Vi har kjørt i 11 år og 35 000 km. Hvis jeg ganger med antall deltakere er vi oppe i 70 000 mil totalt uten noen form for ulykker. Da gir jeg meg nå mens alt bare er hyggelig.
Jan synes det er vanskelig å trekke frem høydepunktene fra alle reisene. Men det er steder han gjerne vil nevne. Destinasjoner klubben har kommet tilbake til igjen og igjen.
– Fjällbacka, Treungen i Telemark og Ranten i Hallingdal er gjengangerne.
Og hvis han skal trekke frem én tur som har satt sitt spor?
– Det var en tur i 2019 der vi kjørte over fire fjell. Det var nok et høydepunkt. Og i år hadde vi den første ordentlige grusturen. Det er flere og flere som liker det, så jeg har prøvd å tilrettelegge ved å dele gruppen i to.
Selv om Jan nå gir seg med HRCN, parkerer han overhodet ikke motorsykkelen for godt.
– Jeg har selv fått dilla på grusveier, telt og fiskestang, så det kommer jeg nok til å drive en del med. Og jeg kommer garantert til å kjøre på tur med flere i HRCN-gjengen.
– Det blir vel så mye fjellørret fremover at jeg ender opp med skjørbuk.
Kellox jobber nå med å skaffe en erstatter for Jan og håper en ny leder er på plass før sesongen 2021 starter.
Det blir mer gruskjøring, fjell, telt og fiske når Jan Grimsgård blir pensjonist på heltid.
I fjorårets sesong overrasket alpinesset Timon Haugan alle på pallen i Chamonix. I år regjerer han på veien med ferskt MC-sertifikat og ny Honda.
Foto: Per Torstein Haugen
For mange har Timon Haugan vært et ukjent navn i de årene han ha vært på landslaget. Så da han i fjor tok en andreplass i slalåm i Chamonix, ble han omtalt som en sensasjon i VG og på NRK.
Han uttalte den gang til NRK:
– Jeg er en gutt fra Oppdal som elsker å stå på ski. Det har jeg gjort siden jeg var seks, syv år, og målet har alltid vært å komme opp i verdenstoppen. Og det er jeg i dag. Det har vært hard jobbing i mange år, og det får jeg betalt for i dag.
Haugan er 23 år, og rett før sommeren tok han endelig lappen for A2.
– Jeg har alltid drømt om å kjøre motorsykkel, men det har ikke passet inn i programmet. På grunn av corona ble det plutselig tid til å ta sertifikatet nå i vår.
Det finnes en rekke gode A2-sykler, men selve drømmen for Haugan var en tyngre sykkel – en Honda CB650R. Selv om dette i utgangspunktet ikke er en A2-sykkel, kunne den med noen enkle grep bygges om.
– Honda er jo dritfett. De hadde Honda på kjøreskolen, og jeg har fulgt Marquez og Honda i MotoGP.
Haugan elsker stort sett alt som går fort. Øynene gløder når han snakker om det mulige neste skrittet – cross. Flere av kompisene på landslaget kjører cross, og han øyner en mulighet til å teste en av Hondas crossykler.
Kjærligheten til fart og spenning har han alltid hatt. Det var egentlig freeski Haugan skulle drive med. Det var helt til faren hans fortalte at i freeski er det dommeren som bestemmer om du vinner eller ikke. Han gikk over til alpint der han selv har full kontroll, og det er hundredelene som skiller vinneren fra resten.
Til og fra trening på to hjul
I sommer har alpinlandslaget hatt samling på Folgefonna, og stort sett består dagene av trening og atter trening. Resten av tiden benytter han på motorsykkelen.
– Jeg bor i Lørenskog og kjører til Olympiatoppen på Sognsvann på motorsykkel hver dag. Det er en utrolig deilig følelse å kjøre forbi køen inn til byen. Det er flere på landslaget nå som er misunnelige og drømmer om motorsykkel.
Haugan ser gjerne at flere kompiser tar lappen så de kan kjøre sammen. Det sosiale aspektet ved MC-livet er noe han setter pris på. Allerede etter tre uker opplever han at at MC-folk er ekstra trivelige folk.
– Det er veldig gøy når MC-folk vinker på veien og nikker til hverandre. Jeg må komme meg en tur til Tyrigrava på MC-treff snart og treffe flere.
Når MC-sesongen er over, starter alpinsesongen. Det er en sulten Haugan som står på startstreken i år.
– Fjorårets sesong ble plutselig avbrutt på grunn av corona da formen var på vei oppover. Jeg har god ranking som nr. 15 i slalåm. Men jeg må starte litt på nytt i storslalåm. Der trenger jeg et par gode renn før jeg er tilbake i World Cup igjen.
Det er mange som starter med A2-sertifikat slik som Timon Haugan. Honda har en rekke gode A2-modeller som er skreddersydd for lavere hastighet og er for mange introduksjonen til livet på to hjul.
A2-sykkelen du «vokser» med
Hvis du vet at A2-sykkelen er et skritt på vei mot tyngre sykkel, kan du vurdere en annen mulighet. Utvalgte modeller fra Honda kan nemlig bygges om, eller ned, til A2. Ombyggingen er enklere enn man tror og krever kun noen få timer på et verksted og et par rimelige deler. Den store fordelen er da at du har en sykkel som enkelt kan tilbakestilles til en tung MC når du blir gammel nok til å kjøre full effekt. Du har dermed en sykkel i mange flere år enn de to årene du kjører A2.
Dette er motorsyklene for Honda som kan bygges om til A2:
